I boken 'Mit elskede land' inviteres leseren inn i et fascinerende og mangfoldig bilde av Russland, der hverdagslivet utfolder seg mot en bakgrunn av politiske spenninger. Fortellingen begynner med en middag som finner sted kort tid før krigen i Ukraina, i en liten bygård i sentrum av Moskva. Middagen, tilberedt av en filippinsk hushjelp, setter tonen for en kveld fylt med samtaler om aktuelle nyheter og kulturelle fenomener. Gjestene, som omfavner en aristokratisk livsstil, omtaler Putin som en tsar, med like mye nostalgi som kritikk. De fyrer av komplimenter til oligarkene, som de anser for å være visionære, med sin investering i moderne kunst. Deres diskusjoner om samtidskunst skaper en atmosfære av elitisme og intellektuell utveksling. Samtidig gir fortelleren sine egne observasjoner fra et nylig besøk i Rjazan-distriktet, der veiene er fraværende og man slukker skogbranner med vann i spande. Denne kontrasten mellom det urbane livet i Moskva og det stille, rurale Russland, kombineres med oppfordringen til å nyte maten i stillhet. 'Maten smaker bedre når man ikke sier noe', siterer fortelleren et russisk ordtak, som også speiler den komplekse relasjonen mellom Moskva og resten av Russland. Boken gir et unikt innblikk i kultur, politikk, og den tause kommunikasjonen som preger livet i dette enorme landet.
