Rejse gennem natten, utgitt i 1984, er et av Friederike Mayröckers senere prosaverk og samtidig en av hennes korteste. Romanen tar leseren med på en bokstavelig reise fra Paris til Wien, men den handler også om en dypere, metaforisk reise som illustrerer livets kompleksitet – en bevegelse fra det ytre til det indre. Hovedpersonens reise er preget av en voksende mørkhet som symboliserer både sinnets svikt og de fysiske kreftenes uunngåelige gang mot døden. Gjennom en selvbiografisk fortellerstemme konfronterer romanens jeg-forteller mørke tanker, mens han nedtegner minner, refleksjoner og drømmer i et forsøk på å bearbeide sin nedstemthet. Denne skrevet og reiseprosess blir en kassert helingsreise, der ord og erindringer fungerer som et middel til å navigere gjennom nattens skygger.
