I år markerer vi hundreåret for utgivelsen av Karin Boyes debutdigtsamling, "Skyer" (Moln), som ble lansert i 1922. Boye anses i dag som en av de mest fremragende svenskspråklige dikterne, sammenlignbar med den kjente Edith Södergran, som vi i Norge kjenner godt gjennom flere oversettelser. "Skyer" bærer preg av både en dyp religiøs lengsel og en søken etter kvinnelig frigjøring, kjærlighet og identitet. Denne samlingen er gjennomsyret av en stræben etter det perfekte og oppnåelsen av høyere idealer, som om man vil sveve over skyene. Samtidig er Boye konfrontert med tvil og smerte over sin manglende evne til å leve opp til egne drømmer og håp. Med et ønske om å skape noe nytt og fullkomment, opplever hun ufullkommenhet, svakhet og tvil, en smerte som forblir aktuell hundre år senere. Det språklige uttrykket er både originalt og modent, til tross for at Boye bare var 22 år gammel ved utgivelsen av "Skyer". Leseren møter et samspill mellom romantiske og modernistiske trekk, hvor en sterk lyrisk skjønnhet forenes med drømmende følsomhet og språklige omveltninger som setter leseren i bevegelse.
