I den prisbelønte debutromanen «Amy og Isabelle» fra 1998, tar Elizabeth Strout leserne med inn i den intense og klaustrofobiske atmosfæren i en liten industriby på 1970-tallet. Handlingen dreier seg om alenemoren Isabelle og hennes sekstenårige datter Amy. I løpet av en glovarm sommer blir båndene mellom mor og datter testet på en måte ingen av dem kunne ha forutsett. Deres relasjon er preget av både kjærlighet og avsky, og etter en hendelse der Amy blir sett i en kompromitterende situasjon med sin mattelærer, vokser avstanden mellom dem til å bli nærmest uoverkommelig. Når skandalen sprer seg, er det Isabelle som må bære konsekvensene av samfunnets dom, noe som tvinger henne til å konfrontere sin skjulte fortid og den skammen hun har båret på. «Amy og Isabelle» er ikke bare en utforskning av en ung jentes første møter med kjærlighet og svik, men også en dypdykk i en kvinnes kamp for å balansere sitt ønsket om et respektabelt liv med sine undertrykte følelser og lengsler. Som Alice Munro beskriver det: «En roman som skinner av integritet og humor».
