I 'Brev til Camondo' tar Edmund de Waal oss med til Paris' glitrende overklasse på slutten av 1800-tallet, hvor familien Camondo, bosatt på rue de Monceaux, levde bare et steinkast fra forfatterens egne forfedre. Begge familiene, jødiske innvandrere med betydelige formuer, opplevde en langvarig utsatthet og ble ofte mål for antisemittisk sjikane gjennom mediene. Grev Moïse de Camondo, som kom fra en bankfamilie i Konstantinopel, etablerte seg som en assimilert fransk patriot og engasjert kunstsamler. Han bygde et storslått hus for sin omfattende samling av kunstverk, møbler og gjenstander, som opprinnelig skulle gå i arv til hans sønn, Nissim. Tragisk nok falt Nissim i krigen under første verdenskrig, og greven valgte å testamentere huset og samlingen til den franske staten i stedet. 100 år senere gjenåpner Edmund de Waal døren til dette imponerende huset og den overdådige samlingen, som bærer vitnesbyrd om en svunnet tid. Gjennom en serie intime og rørende brev til greven formidler han historien om hva som skjedde med både familien og de dyrebare tingene. 'Jeg vet at du krever klare svar, så jeg vil fortelle deg nøyaktig hva som skjedde', skriver han i sitt 49. brev, og legger frem den grusomme sannheten om familiebånd og utryddelse. Med sitt gripende språk og dype refleksjoner gir de Waal liv til de tause, sorgfulle gjenstandene som fortsatt eksisterer og visker: 'Tingene gråter'.
