"Det sukker så tungt udi skoven" er en samling av noveller skrevet av Astrid Ehrencron-Kidde (1871-1960), med fokus på den synske karakteren Martin Willén. Novellene ble skrevet i perioden fra 1909 til 1924 og utspiller seg primært i de dramatiske og mystiske skogene i Värmland, Sverige. I disse fortellingene veves naturens skjønnhet sammen med dystre scenarier og unike personkarakteristikker. Stilen i Ehrencron-Kiddes verk kan minne om en kombinasjon av Selma Lagerlöf, en mer understated Edgar Allan Poe, og Karen Blixen, som også fant inspirasjon i hennes skrifter. Til tross for at hun har levd i skyggen av sin mann, forfatteren Harald Kidde (1878-1918), viser disse gotiske novellaene en lett gjenkjennelig stil som er dypt personlig; de er poetiske, melankolske, mørke og påfallende gammeldagse. I Ehrencron-Kiddes bilder av Värmland tegnes et halvmørkt landskap fylt med mareritt som blir til virkelighet. Her utviskes grensen mellom virkelighet og fantasi for den melankolske juristen Martin Willén, som uunngåelig dras mot merkelige og tragiske hendelser. Spesielt i de fire novellene som omhandler Martin Willén, får leseren en dypere forståelse av Fru Kiddes bemerkelsesverdige litterære evner.
