Lappland, eller Sápmi, er et enormt område som utgjør nesten ti ganger arealet til Danmark. Dette storslåtte landet er preget av vild og urørt natur, og befolkningen er på under 100.000 mennesker. I denne tynt befolkede villmarken dominerer naturen fullstendig og menneskene er kun en liten del av den. Den samiske førkristne religionen var animistisk, der alt fra planter, dyr, fjell, innsjøer til klipper var befolket av ånder og naturkrefter. Naturen ble betraktet som hellig, og samene hadde derfor ingen behov for templer eller gudehuse; de fant sine helligsteder og kultplasser i den åpne naturen. I denne verden var ikke menneskene hevet over naturen, men en integrert del av den. Det var alltid de naturkrefter som hadde det siste ordet. Samene hadde en dyp kommunikasjon med naturen, og troen var bygget på en gjensidig forståelse mellom mennesker og miljøet. I stedet for prester ble shamaner benyttet, individer med spesielle evner til å skape forbindelser mellom mennesker, guder, naturånder og forfedrene i underverdenen. Den samiske religionen hadde også en praktisk tilnærming, der man ofret til gudene for å be om beskyttelse og velstand.
