Saniteten til Forsvaret fungerer som det militære helsevesenet som tar ansvar for forebygging og behandling av syke og skadde, med mål om å opprettholde eller gjenopprette stridsevnen. Denne boken er den første omfattende og forskningsbaserte fremstillingen av Forsvarets sanitet og dennes historiske utvikling. Den er strukturert i tre hovedperioder: andre verdenskrig, den kalde krigen og perioden etter 1990. I 1941, under krigens tøffe forhold, ble Forsvarets sanitet etablert av den norske regjeringen i London. Den nyetablerte sanitetsstaben fikk umiddelbart betydelige oppgaver, samtidig som det oppsto interne utfordringer. Hovedfokuset lå på samordning av sanitetsressurser og samarbeid med det sivile helsevesenet, spesielt i utlandet. Gjennom den kalde krigen ble samarbeidet mellom Forsvarets sanitet og det sivile helsevesenet ytterligere styrket, noe som resulterte i en av de største organisasjonene saniteten noensinne har hatt, preget av en rekke repetisjonsøvelser. Sanitetens virksomhet var en kritisk komponent i det norske invasjonsforsvaret, men dette er ikke hele bildet av deres bidrag.
