Boken utforsker den reviderte paragrafen 177 i den tyske straffeloven fra 2016, og hvordan denne reformen bidrar til en mer omfattende beskyttelse av seksuell selvbestemmelse gjennom innføringen av 'Nei betyr nei'-tilnærmingen i tysk rett. Forfatteren analyserer først regelen og dens problemer, samt de rettslige avgjørelsene som har blitt fattet etter den nye paragrafen 177. Videre sammenlignes den tyske modellen med Irland, som allerede har implementert et samtykkeprinsipp kjent som 'Nei betyr nei', og forfatteren diskuterer erfaringene som er gjort der. I tillegg blir det tatt et kort blikk på 'Ja betyr ja'-regler, med særlig fokus på amerikanske universiteter og svensk strafferett. Basert på de funnene som presenteres, foretar forfatteren en evaluering av normen og vurderer fortsatt behov for reformer med hensyn til fremtidige lovendringer.
