I Haugesund raser et meslingutbrudd, og Clara blir tvunget til å ta forhåndsregler for å beskytte datteren mot smitte. Men når hennes gode venn Edvard ligger kritisk skadd, stilles hun overfor et umulig valg. Clara er fanget i en følelsesmessig kamp: hun kan ikke la Edvard gå alene, samtidig som hun er redd for konsekvensene av å være nær ham i denne skjøre situasjonen. Med tårer i øynene holder hun hånden hans, men sier motvillig: "Jeg kan ikke gjøre dette." En presserende stemme fra Nygård bryter inn og minner henne på at Edvard er avhengig av henne. "Tiden er i ferd med å gå fra oss," advarer han. Clara er den eneste som kan hjelpe, men hun er fylt av frykt og tvil. Samtidig er overbetjent Valentinsen bekymret for hennes sikkerhet, ettersom Vilfred og Våge søker etter problemer i byen. Denne intense fortellingen utforsker temaer som vennskap, ansvar og styrken i motgang.
