I en tid preget av kulturell og politisk turbulens i 1930-årenes Spania, presenterer Federico García Lorca sin personlige og forstyrrende visjon gjennom fire av sine siste skuespill. I disse verkene utforsker han dype menneskelige konflikter, tabuer og samfunnets begrensninger. Gjennom karakterer som de skjebnesvangre elskende i 'Blodgift', den desolerte Yerma, den avdankede spinster Rosita og Bernarda Albas mishandlede husholdning av kvinner, tar Lorca oss med til et velkjent, men likevel urovekkende Andalusia. Hver karakteres skjebne er knyttet til en kraftfull dramatisk struktur som er dypt forankret i den klassiske teatertradisjonen. Lorca trer inn i de kulturelle og politiske stridene i sin tid med en intens libertariansk kritikk av 'gamle og feilaktige moralnormer', og han kombinere det personlige med det politiske gjennom sin mesterlige bruk av bilder og symbolikk. Likevel, til tross for hans kunstneriske dyktighet, kjemper hans karakterer en konstant kamp mot de smertefulle motsetningene i deres tragiske liv.
