Basert på legendene fra den greske dramatikken, er Senecas skuespill preget av en intens og urovekkende brutalitet der katastrofale hendelser forutsies og drives mot sine tragiske og ofte blodige slutninger. I "Thyestes" utspiller et arvelig forbund som truer to stridende brødre, mens "Phaedra" skildrer en kvinne plaget av sin fatale lidenskap for sin stesønn. I "Trojanerne" venter de enker som Hecuba og Andromake på sin skjebne i hendene på de seirende grekerne, mens "Oedipus" følger nedgangen til det kongelige huset i Theben. "Octavia" fremstår som en dyster kommentar til Neros tyranniske styre og henrettelsen av hans kone, der Seneca selv trer frem som en ineffektiv rådgiver som prøver å dempe keiserens grusomheter.
