Quintus Ennius (239–169 f.Kr.) blir ansett som faren til romersk litteratur og spilte en avgjørende rolle i å forme en ny romersk litterær identitet. Hans bidrag la grunnlaget for betydelige utviklinger innen romersk religion, samfunnsstruktur og populærkultur. Ennius ble født i den kalabresiske byen Rudiae i Magna Graecia og hevdet å være etterkommer av Messapus, den eponymiske helten fra Messapia. I tillegg var han onkel til den tragiske dramatikeren Pacuvius. I 204 f.Kr. ble han brakt fra Sardinia til Roma som en del av Catos følge, og han etablerte seg raskt som en uavhengig bosatt på Aventinerhøyden. Med sine språkkunnskaper i det lokale oskiske språket, samt gresk og latin, var Ennius en av de første lærerene som introduserte gresk lærdom for romerne ved å holde offentlige lesninger av greske og latinske tekster. Han gikk utover partipolitiske interesser ved å dyrke nære relasjoner med flere av Romas mest prominente familier, inkludert Marcus Fulvius Nobilior, som gjennom sitt beskytterhold bidro til at Ennius til slutt oppnådde romersk statsborgerskap. Han er mest kjent for å ha tilpasset gresk litteratur til romerske forhold.
