Stockholms tunnelbane er en unik opplevelse i verdensklasse. Den skiller seg ikke ut på grunn av antallet reisende, med ''bare'' 320 millioner turer per år, noe som ikke kan sammenlignes med storbyer som Paris, London og Moskva. I stedet er det arkitekturen og de kunstneriske utsmykningene som virkelig fanger oppmerksomheten. Særlig stasjonene som ligner på grotter har gjort inntrykk på både lokale og besøkende. Dette unike konseptet ble initiert av arkitekten Michael Granit, som ønsket å bryte med den tradisjonelle, flislagte stasjonsarkitekturen. Han stilte spørsmålet: 'Hvorfor skulle man innrede et bad i et storslått rom preget av natur?' Dette dristige visjonære prosjektet møtte opprinnelig noe motstand – ville reisende faktisk tørre å navigere i de fuktige tunnelene? Likevel ble ideen raskt populær, og de første stasjonene ble belønnet med Sveriges mest prestisjefylte arkitekturpris. Likevel er det underlig at denne imponerende arkitekturen i Stockholms tunnelbane ofte blir oversett. Få er kjent med Granits navn, til tross for at hans verk sannsynligvis har påvirket flere mennesker enn noen annen svensk arkitekt fra 1900-tallet. Nesten en million reisende benytter seg av ''trikken'' hver dag, men hvor mange stopper virkelig opp for å beundre de majestetiske valvene og svevende designene?
