Edmund Burkes tolkning av den franske revolusjonen, som begynte i 1789, er mer enn bare en politisk analyse; den er en dyp refleksjon over menneskets natur og den vestlige sivilisasjonen. I denne samlingen er de mest innsiktsfulle og tidløse passasjene fra Burkes skrifter fra 1789 til hans død i 1797 samlet for å glede og opplyse leseren. Utvalget inkluderer utdrag fra sentrale verker som 'Reflections on the Revolution in France' (1790), 'An Appeal from the New to the Old Whigs' (1791), 'Letters on a Regicide Peace' (1795-96) og seks andre betydningsfulle skrifter fra denne turbulente perioden i historien. Redaktørene av dette verket har valgt ut de mest presise og treffende tekstfragmentene, og resultatet er ikke bare en samling utdrag, men en kilde til Burkes mest dyptgripende tanker. Burke klarer å formidle en forståelse for frihet og dens avhengighet av et politisk system som er stabilt, funksjonelt, rimelig og reformerbart. Han ser den franske revolusjonen både som et resultat av menneskets instinkter og natur, og som en manifestasjon av dypere samfunnsmessige krefter.
