«Fraværet av musikk» er en roman som både er åpenhjertig og gåtefull, og inviterer leseren til å utforske de dype lagene i erindringens og erkjennelsens ressurser. Gjennom en rekke ulike beretninger og fragmenter av hukommelse, veves det sammen assosiative forbindelser mellom fortid og nåtid, samt mellom relasjoner som far og sønn, kvinne og mann. Boken fremstår ikke bare som en dannelsesroman, men også som en dyp utforskning av det menneskelige i all sin kompleksitet. Her får det som er uforsonlig og det overbærende leve side om side, og gir leseren et innblikk i prosessen av å bli et menneske. Dette er en fortelling om å miste og gjenvinne sin identitet i et univers der ingenting er definitvt, der alt er i konstant bevegelse. De intense øyeblikkene av selvrefleksjon og nostalgi veves inn i teksten, og gir et inderlig blikk på det som former oss.
