Fremmede jeg kender er et prisvinnende og kritikerrost familieportrett skrevet av Claudia Durastanti, en av de fremste stjernene innen italiensk litteratur. Gjennom en grundig utforskning av hennes egen ukonvensjonelle familie, graver Durastanti ned i de mytologiene som har formet henne og definert hennes identitet. I boken veksler hun mellom realitet og fiksjon, og viser hvordan hver familie bærer på sine unike historier, men i Durastantis tilfelle er fortellingene preget av kaos og uenighet. Hennes mor hevder å ha møtt Claudias far etter å ha reddet ham fra å hoppe fra en bro, mens faren insisterer på at de møttes da han beskyttet henne fra et røveri. Begge foreldrene er døve, og lærer aldri barna sine tegnspråk, noe som skaper en oppvekst fylt med misforståelser, frustrasjoner og stillhet. "Fremmede jeg kender" er en hybridroman som kombinerer elementer fra utviklingsromanen, memoarer og essays, og beveger seg som en kontinuerlig strøm av refleksjoner over hvordan språk former vår identitet og samhandling med verden.
