Lucian Freud (1922–2011) var en kunstner som søkte etter sannheten gjennom sine verker. Han opererte alltid utenfor de dominerende strømningene i 1900-tallets kunst, og blir ansett som en av de mest anerkjente portrettmalerne. Freud observerte sine modeller med den samme grundighet og presisjon som en laboratoriums scientist, noe som tydeliggjøres i hans evne til å fange både de synlige merker, blåmerker og hevelser på den levende kroppen, samt de mindre synlige, men dyptliggende følelsene, intelligensen, livsbeholdningen og den uunngåelige, ustoppelige forfallet. Til tross for at han avviste likhetspunktene mellom seg selv og sin berømte bestefar, Sigmund Freud, er forbindelsen mellom Lucian Freuds portrettprosess og Sigmund Freuds terapitimer et fascinerende element i hans figurative oeuvre. Med tette impasto-overflater, klarer Freud å dykke dypt inn i sine portretter – som spenner fra Dronningen og Kate Moss til en overvektig jobbsenterleder – og gir en direkte og ofte sjokkerende innsikt i kroppens fysiske egenskaper. Resultatet er en dyp utforskning av menneskets essens, hvor det synlige og usynlige veves sammen.
