I en tid hvor mange føler seg desillusjonerte av det medikamentavhengige helsevesenet, får integrert medisin økende oppmerksomhet takket være sin helhetlige tilnærming. Holisme, som begrep, antyder en forståelse som går utover summen av enkeltkomponentene og er en respons på reduksjonisme, spesielt innen biomedisinsk behandling. Den helhetlige modellen som nå er allment akseptert innen integrert helsevesen, er en biopsykososial modell med fokusering på å behandle hele mennesket. Dette systemhierarkiet strekker seg fra universet helt ned til cellenivå, noe som innebærer at ens forståelse av holisme er knyttet til hva man anser for relevant. For en lungelege kan holisme bety hele respiratoriske systemet, mens for en genetiker kan det bety hele familiehistorikken, men... hvem behandler selve 'personen'? Denne banebrytende boken belyser begrensningene ved integrert helsevesen i å utforske det fulle potensialet av homøopati i behandlingen av hele mennesket. Den argumenterer for at vi ikke nødvendigvis trenger en ny tilnærming for å oppnå dette.
