Sørøst-Asia har i lang tid vært knyttet til resten av verden gjennom handel, religion og politiske bånd, spesielt over Den indiske hav, med Midtøsten som et viktig fokusområde gjennom troen på islam. Likevel har forbindelsene mellom den muslimske sørøst-asiatiske regionen - som inkluderer dagens nasjoner Indonesia, Malaysia, Brunei, Singapore, samt de sørlige delene av Thailand og Filippinene - og det mektige osmanske riket fått lite oppmerksomhet. Den første direkte politiske kontakten mellom disse områdene fant sted på 1500-tallet, da osmanske opptegnelser bekrefter at artillerister og våpenmakere ble sendt til Aceh i Sumatra for å bistå i kampen mot portugisisk dominans over krydderhandelen. Gjennom århundrene var den årlige Hajj-pilegrimsreisen den viktigste kontaktveien mellom disse to regionene, der mange malaysiske pilegrimer fra Sørøst-Asia tilbrakte lange perioder med studier i de hellige byene Mekka og Medina, som var under osmansk kontroll fra 1517 og nesten frem til det tidlige 1900-tallet. Denne boken utforsker disse historiske båndene og den kulturelle utvekslingen som fant sted over tid.
