Rainer Maria Rilke og Franz Kafka er to store skikkelser fra den litterære verden som, til tross for de uhyggelige omstendighetene under Første Verdenskrig, nesten ikke ble berørt av konfliktene som raste rundt dem. Likevel reflekterer deres individuelle livshistorier den tragiske tilstanden i det tidlige 20. århundre, et tid preget av sykdom og lidelse. Begge forfatterne opplevde en svekkelse av håpet om fysisk bedring, samtidig som sykdommen de bar på, ble forstått som en eksistensiell utfordring. I denne sammenhengen avviste de i stor grad medisinske og terapeutiske metoder, og i stedet søkte de etter indre krefter for helbredelse og transformasjon. Peter Selg vever sammen biografiske betraktninger om Rilke og Kafka, med fokus på deres livsveier og sykdomserfaringer. Kafka selv opplevde sin sykdom som en 'synliggjøring av sår som var skjult', noe som bidrar til et dyptgående bilde av begge kunstnerne. Verket avdekker overraskende aspekter og ukjente nyanser i livene deres, og dokumenterer hvordan de håndterte biografiske hindringer, kriser og farer som preget deres eksistens.
