I møte med hjemløse eller tiggere utenfor supermarkedene er fattigdommen umiddelbart synlig. Men hva med den skjulte fattigdommen som er mye mer omfattende og ofte oversett? På 1700-tallet i Danmark var det allerede et begrep for dette: skjult fattigdom. Disse menneskene, kjent som husarme, var en del av en større sosial struktur der fattigdom ikke bare var forbeholdt underklassen. København var fylt med fattige sjeler, fra tiggere og almisselemmer til tvangsarbeidere og fornemme betlere. Husarme var de som, på tross av sin bostedsstatus, var fattige, men som kunne være en del av middelklassen. Det var en tid hvor livets omstendigheter, som sykdom, ulykker eller høy alder, lett kunne forvandle hvilken som helst familie fra stabilitet til nød. Denne boken utforsker dybden av denne skjulte fattigdommen og de husarme som stolte på at de aldri skulle falle inn i tilværelsen som tiggere eller innlegges i tvangsarbeidshus. Deres skildringer gir en ny forståelse av fattigdommens vidstrakte og ofte oversette natur.
