Når man står ved Åboulevardens inngang til København, er det vanskelig å oppfatte at man befinner seg i en bærekraftig suksesshistorie. Lyden av Bispeengbuens støy og den intense trafikken tar raskt overhånd. Men bak bilene og betonglandskapet skjuler det seg en helt annen virkelighet: København er i bunn og grunn en grønn by. Innbyggerne lever ofte tett, kompakt og i høyder, og de har en bevissthet rundt avfallshåndtering som gjør at de kaster mindre. Dessuten er bilbruken lavere, mens sykling er langt mer vanlig. Faktisk er CO2-utslippene fra en typisk københavner bare halvparten av det en gjennomsnittlig dansk borger bidrar med. Likevel har byen fått færre tilhengere i offentlig debatt. Kritikken har vært hard; København har blitt karakterisert som ”banal”, et ”parallellsamfunn for overklassen” og til og med et ”parcelhuskvarter på høykant”. De politiske myndighetene er enige om å flytte arbeidsplasser og utdanningsinstitusjoner bort fra sentrum. Når byen selv prøver å ekspandere, blomstrer det opp protester fra innbyggere med skiltene klare, som roper etter stans i byggeprosjektene på de åpne områdene i byen. Men København er verken en økokatastrofe eller tempelet for de rike; tvert imot, byen bidrar til å dempe klimakrisen. Med utsikten til 300.000 flere innbyggere i løpet av de neste 15 årene, er det viktig at danskerne tar et oppgjør med fordommene og ser den positive utviklingen som er underveis.
