I 1157 ble det endelig slutt på mange års borgerkrig. Sven, Knud og Valdemar var klare til å dele riket, og en fest i Roskilde skulle bekrefte dette samarbeidet. Men Sven hadde egne planer, og festen utviklet seg til et blodig gilde, kjent som Blodgildet i Roskilde. Dette ble et avgjørende øyeblikk, ikke bare for Valdemar den Store, som gikk seirende ut og ble enekonge, men også for Danmarks historie. Under Valdemars styre ble makten samlet hos kongen og hans nærmeste rådgivere, noe som førte til at de lokale stormennene og bøndene mistet innflytelse over valg av konge. Danmark utviklet seg fra et valgkongedømme til et arvekongedømme. Denne transformasjonen ble endelig bekreftet gjennom et statskupp i 1165, da biskop Absalon oppfordret Valdemar til å gjøre sin treårige sønn, Knud, til medkonge. "Valdemar den Store. Borgerkrigens barn" er den første samlede fremstillingen av Valdemar den Stores liv. Boken utforsker Valdemars dype fascinasjon for den danske fortiden og hvordan han brukte historien strategisk for å oppnå sine mål, både for seg selv og sin æt.
