I 'Gaian Systems' utforsker Bruce Clarke den banebrytende utviklingen av Gaia-teorien, spesielt i forbindelse med neocybernetiske systemteorier. Siden James Lovelock og Lynn Margulis først formulerte teorien på 1970-tallet, har Gaia blekket sitt preg på vitenskapen på en variert og fascinerende måte. Clarke tar leseren med på en reise gjennom Gaias komplekse og dynamiske evolusjon, og legger særlig vekt på Margulis' fundamentale bidrag i denne utviklingen. Gjennom en grundig analyse av de ulike systemteoretiske perspektivene som har blitt anvendt i Gaian diskurs, belyser han hvordan Margulis’ og Lovelocks forskning er parallell og samtidig med den nye diskursen om selvrefererende systemer som har oppstått innen neocybernetisk teori. Boken tar også opp de nyere Gaia-verkene til kjente tenkere som Donna Haraway, Isabelle Stengers og Bruno Latour, som utfordrer Gaias kybernetiske status. Clarke engasjerer seg i Latour's perspektiver for å utdype disse refleksjonene.
