Gaius Marius fremstår som en av de mest bemerkelsesverdige og betydningsfulle skikkelsene i den sene romerske republikk. I en tid der makten ofte var konsentrert hos noen få mektige familier, klarte han å reise seg fra beskjedne kår til å innta den høyeste embetstillingen som konsul, en stilling han holdt hele syv ganger, noe som var enestående. Marius' politiske karriere var nært knyttet til hans militære triumfer. Han begynte sin tjeneste i den Numantinske krigen i Spania, før han steg i gradene og ledet en langvarig krig i Nord-Afrika til seierssikring, der han brakte den numidiske kongen Jurgurtha tilbake i lenker. Tilbakekomsten hans var godt timet, ettersom nordlige barbarstammer truet Italia og hadde tidligere seiret over flere romerske hærer. Marius reformerte og omtrente republikkens styrker, og klarte å beseire inntrengerne som tidligere hadde overmannet hans forgjengere. Senere i sin karriere opptrådte Marius mer som en eldre statsmann, men hans liv ble preget av en intens rivalisering med sin tidligere underordnede, Sulla.
