Gargantua og Pantagruel, skrevet av François Rabelais, er en strålende og livfull samling moralske fortellinger som avdekker menneskelige feilgrep gjennom spissfindig og ofte obskøn humor. Rabelais' verker blander det realistiske med en livlig, karnevalsaktig fantasi, noe som tvinger oss til å se verden med friske øyne. I 'Gargantua' møter vi en ung gigant som blir redusert til latterlig galskap på grunn av en oppdragelse preget av paternal ignoranse, gamle hekser og syfiliske professorer. Heldigvis blir han reddet og forvandlet til en kultivert, kristen ridder. I 'Pantagruel' og de tre påfølgende bøkene, parodierer Rabelais de høytidelige fortellingene om ridderlighet og kritiserer loven, teologien og akademia, og gir et portrett av Gargantuas boklige sønn som utvikler seg til en renessanseversjon av Sokrates, veiledet av guddommelig visdom, sammen med sin idiote, selvopptatte følgesvenn Panurge.
