Denne boken tilbyr en grundig utforskning av Paul Gauguins portretter, og avdekker hvordan kunstneren utvidet sjangerens muligheter på innovative og spennende måter. Gauguin (1848–1903) brøt med etablerte normer og utfordret publikum til å utvide sin forståelse av visuell uttrykk. Dette fenomenet er særlig tydelig i hans portretter, en sjanger han holdt fast ved gjennom hele sin karriere. Boken samler over 60 av Gauguins portretter, representert i forskjellige medier som maleri, papirarbeider og skulptur. Dette rikt illustrerte verket er den første grundige undersøkelsen av de mangefasetterte måtene kunstneren nærmet seg portrettet på. Bidrag fra en gruppe internasjonale eksperter belyser hvordan Gauguins oppfatning av portrettkunst utviklet seg i takt med at han beveget seg mellom Bretagne og Polynesia. De undersøker også hvordan han tilføyde symbolsk mening til verkene sine ved å innta ulike roller, som Kristusfigur og villmarking i sine selvportretter.
