Paul Gauguin (1848–1903) var ikke laget for finansverdenen. Hans tid i den franske marinen og som presenning-selger i København, hvor han ikke snakket dansk, var kortvarig. Først i 1873 begynte han å male i fritiden, og i 1876 deltok han på Paris Salon. Bare tre år senere stilte han ut side om side med anerkjente kunstnere som Pissarro, Degas og Monet. Gauguin var en kranglevoren og harddrikkende person som ofte refererte til seg selv som en villmann. Hans nært, men anstrengte vennskap med den temperamentfulle Vincent van Gogh nådde sitt dramatiske høydepunkt i 1888, da van Gogh angivelig konfronterte Gauguin med en barberhøvel, og senere kuttet av sitt eget øre. Kort tid etter, etter å ha fullført sitt midtveis-mesterverk «Vision After the Sermon» (1888), reiste Gauguin til Tahiti for å flykte fra «alt som er kunstig og konvensjonelt». På Tahiti blomstret Gauguins uhemmede glede over øyens natur, innfødte folk og figurative bilder, noe som resulterte i en imponerende produksjon av malerier.
