Det finnes knapt et mer omstridt og tidløst tema i den moderne vestlige tankens historie enn det kompliserte forholdet mellom en idé sin opprinnelse og dens krav til gyldighet utover denne opprinnelsen. Kan ideer eller verdier overskride sine historiske røtter og dermed overvinne feilen ved sitt opprinnelige kontekst, og gjennom dette oppnå varig respekt for sine iboende kvaliteter? Eller reflekterer de uunngåelig de kulturelle sammenhenger de springer ut fra på en måte som undergraver deres universelle ambisjoner? Er forskjellige kontekster så uforenlige og unike at ideenes glatte bevegelse fra en til en annen er umulig? Er vi alltid fanget av grensene til våre egne kulturelle perspektiv og delvise synspunkter, eller kan vi på en eller annen måte unnslippe disse begrensningene og gå inn i en fruktbar dialog med andre? Disse grunnholdningene er kjernen i disiplinen intellektuell historie, som ikke bare tar for seg idéene, men også de menn og kvinner som genererer, sprer og kritiserer dem. Essayene i denne samlingen, skrevet av en av de mest respekterte stemmene innen feltet, utforsker disse vedvarende spørsmålene og inviterer leserne til å reflektere over den intrikate forbindelsen mellom idéenes opprinnelse og deres varige betydning.
