I 1929 publiserte den unge Moshe Feldenkrais sin hebraiske oversettelse av boken 'The Practice of Autosuggestion' av Émile Coué. Ikke bare oversatte Feldenkrais verket, han tilføyd også sine egne observasjoner i to ytterligere kapitler, som presenteres i denne monografien. Feldenkrais understreket at Coués arbeid primært handlet om å løse problemer, men han innså at de samme prinsippene kunne brukes proaktivt for å forbedre ens evner. Han skriver: 'Vi vil utforske dette temaet og se om vi kan ta det et skritt videre. Gjennom eksempler fra virkeligheten, vil vi demonstrere at ved å bruke autosuggestion kan vi oppnå langt bedre resultater enn å bare være i en tilstand som ikke er verre enn andres.' Feldenkrais gir utallige eksempler på hvordan autosuggestion kan forbedre evner og ytelse, og konkluderer med at fantasi og korrekt tenkning er mer effektive enn viljekraft. I mange år var autosuggestion et viktig referansepunkt for forståelsen av personlig utvikling.
