German Self-propelled Artillery at War 1940 1945 av Ian Baxter

Til tross for den tyske Panzerwaffens evne til å engasjere motstanderen raskt med konsentrert styrke, var det ofte nødvendig med ytterligere ildkraft for å bryte gjennom fiendens linjer. I begynnelsen ble dette oppnådd gjennom bruk av trekk-artilleri, men etter hvert som krigen utviklet seg, viste det seg å være langt mer effektivt å konvertere stridsvogner til hurtiggående selvgående artillerikjøretøy. Dette førte til at en rekke våpenystemer ble tatt i bruk, inkludert Pz.Kpfw.I og II. Etter hvert kom det flere konverteringer, som Pz.Kpfw.II Wespe med sitt 10,5 cm kanon, Pz.Kpfw.III/IV Hummel bevæpnet med en 15 cm howitzer, Sturmpanzer Brummbar med en kraftig 15 cm kanon og Grille-serien som er basert på det tsjekkiske Pz.Kpfw 38(t) tanksjassi. Disse og andre pansrede kjøretøy var i stand til å gi både nær støtte for infanteriet og fungere som anti-tank våpen. Denne rikt illustrerte boken beskriver den sentrale rollen tysk selvgående artilleri spilte fra sin introduksjon i 1940 i Frankrike, til Nord-Afrika, Italia, Russland og Nordvest-Europa.