Giovanni Andrea Gilios 'Dialog om malernes feil og misbruk' (1564) er et tidlig og betydningsfullt verk innen kunstteori, publisert i den post-tridentinske perioden. Boken står som en viktig primærkilde i diskusjonen rundt kunstreformene som fant sted under Konsilet i Trient og den katolske reformasjonen. Lite er kjent om Gilios liv, bortsett fra at han var en geistlig fra Fabriano i Italia. Han hadde tilknytning til kardinal Alessandro Farneses livlige hoff i Roma, noe som understrekes av at han dedikerte sin bok til kardinalen. Verket, som nå for første gang er tilgjengelig på engelsk i sin helhet, fremstår som en engasjerende dialog mellom seks hovedpersoner. Gjennom deres samtaler undersøker Gilio en rekke sentrale temaer, som forholdet mellom poesi og maleri, funksjonen til religiøse bilder, og hvilken innvirkning slike bilder har på betrakterne. Hovedfokuset ligger på korrekt historisk framstilling, med særlig vekt på Michelangelos 'Den siste dom'.
