I romanset ‘Un giardino veneziano’ tar oss med tilbake til Venezia gjennom øynene til Giuditta, den eneste i sin familie som overlevde Holocaust. Hun tilbringer sine siste år i en stor, vakker hage, et sjeldent grønt område i denne lagunebyen, hvor historier fra ulike mennesker veves sammen. Blant dem finner vi Tom, en tidligere partisant, og Rosetta, en foreldreløs jente som vokste opp på Zitelle. Hver figur i dette vrimmel av liv har sin egen bakgrunn – forskjeller i alder, opprinnelse og sosiale forhold preger dem, men de er alle knyttet sammen av sin kunstneriske begavelse. Giuditta er en talentfull tegner, hennes amerikanske kusiner er musikere, Tom er maler, Carlo lager glasskunst, og Polo skaper kunstneriske objekter. En maskeradeball forvandler hagen til et teater på en sommerkveld, der kjente venezianere gjør sitt inntog. De mange karakterene deler ikke bare sin kunstneriske lidenskap, men også et dypere, menneskelig behov, som Plato beskriver i sitt verk 'Symposion' – en lengsel etter å finne sin 'andre halvdel' for å fullføre seg selv og dele livet. Til tross for deres ulike bakgrunner, forener denne lengselen dem i en felles søken etter forbindelse og forståelse.
