Den venetianske maleren kjent som Giorgione, eller 'store George', døde ung av den fryktelige pesten i 1510, trolig etter å ha utført færre enn tjuefem verk. Til tross for dette er mange av hans malerier blant de mest mystiske og fascinerende i kunsthistorien. Verker som 'De tre filosofene' og 'Stormen' er fortsatt gripende og unnvikende, og synes å nekte betrakteren muligheten til å tolke deres mening. Tom Nichols hevder at denne visuelle unnvikelsesevnen er essensiell for Giorgiones sensuelle tilnærming, og at ambivalens er den avgjørende kvaliteten ved hans kunst. Gjennom grundige analyser av alle Giorgiones verk viser Nichols at ved å overgi seg til en mindre intellektuell form for kunst enn mye av renessansen, fikk Giorgione verden og dens betydninger til å fremstå som alltid mer uforståelig.
