I "Gjennom natten" utforsker Stig Sæterbakken de dype og komplekse lagene av sorg og tap. Boken tar leseren med inn i en tilstand av sjelero hvor smerten av minner og fravær er en uunngåelig del av livet. Sæterbakken skildrer hvordan sorg kan være både forlammede og overveldende; det er en følelse som konstant veksler mellom lynrask glemte minner og brutale påminnelser. Den som har opplevd å miste noen vet at sorg ikke er en lineær prosess. Den er som en bølge som bryter mot kysten – uforutsigbar og ofte sulit å takle. "Det er en kald tilstand, en kulde som kommer og går, men som aldri gir rom for varme," skriver han, og fanger essensen av den menneskelige opplevelsen av tap. Med et stilrent og enkelt språk, men med en dyp følelsesmessig resonans, lykkes Sæterbakken i å portrettere det ambivalente forholdet til minner. Kritikere har rost boken som en av de sterkeste og mest betydningsfulle verker i norsk litteratur, og den betraktes som en av de beste romanene i året. Med "Gjennom natten" har Sæterbakken laget en gripende fortelling som vil røre ved hjertene til sine lesere.
