Amalie Skram, en anerkjent skikkelse i norsk litteratur, er kjent for sine dyptgående romaner som "Constance Ring" og de to verkene "Professor Hieronimus" og "På Sct. Jørgen". Hennes arbeid i novellesamlingen "Sommer", utgitt i 1899, er imidlertid ikke like mye omtalt i Danmark. I dette verket tar Skram et dristig skritt fra den nøkterne, sosialt-psykologiske realismen hun er kjent for, og utforsker elementer av det gotiske, likt det vi finner i Edgar Allan Poes fortellinger. I "Sommer" leker hun med sjangerkonvensjoner, og skaper en atmosfære av uhygge der leseren presses til å konfrontere temaer som sex og død. Et slående eksempel på dette er novellen "Det røde gardin", hvor den kvinnelige hovedpersonen fascineres av et gardin med en 'giftig' farge som får henne til å tenke på lukten av lik, en symbolikk hun ikke helt forstår. Gjennom sin bruk av sjokkeffekter og subtile henvisninger til de mørkere sider av menneskets natur, skaper Skram en urovekkende, men gripende leseropplevelse.
