I "Tantaluskvaler" utforsker Adda Ravnkilde det komplekse forholdet mellom lidelse og satire. Hun er en unik stemme i sin tid, en kvinne som verken skjuler seg bak et pseudonym eller reduserer sin kunstneriske ambisjon. Adda Ravnkilde, med sin sterke tro på seg selv og sin dedikasjon til kunsten, etterlot seg et dypt inntrykk før sin tragiske avgang ved selvmord som bare 19-åring. Hennes død var ikke et tilfeldig valg, men en intens og kraftfull kommentar til livet og lidelsen hun opplevde. Det var denne sammenflettingen av smerte og humor som overrasket Georg Brandes, en litterær kritiker som anerkjente hennes talent først etter at det var for sent. Ravnkilde hadde allerede sendt ham sitt manuskript og fått hans oppriktige anerkjennelse. Hennes anerkjennelse kom allikevel fra en tragisk hendelse; et utfall som førte til at Brandes iverksatte uttalelsen av hennes verk, men først etter at nyheten om hennes bortgang ble offentlig. Selv om "Judith Fürste" ble utgitt først, mente Ravnkilde at "Tantaluskvaler" var hennes mest betydningsfulle arbeid, et stykke litteratur som gir et dykk inn i hennes indre liv og kunstneriske visjoner.
