«Gorak vetar» er Vladan D. Jovanovics syvende diktsamling og inneholder 104 unike dikt. Som seg hør og bør i Jovanovics poetiske univers, fokuserer de fleste av diktene på kjærlighet, bortsett fra noen få som «Mrcajevci», «Zlatno doba» og «Uljez». Diktforfatteren skildrer med stor finesse sin lengsel etter to uoppfylte kjærligheter. Den første er fra hans ungdoms dager som student, der han var ung og naiv, mens den andre hemmer på en mer moden fase i livet, hvor han har fått smak på livets mer bitre realiteter. Diktverkene er fylt med metaforer og har en viss hermetikk som kan kreve en betydelig mental innsats for å forstå, men poesiens hensikt er ikke nødvendigvis å bli forstått; den er laget for å nytes av leseren. Gjennom flere av diktet står kosmiske symboler som solen, månen og stjernene frem, mens jorden og underverdenen står som symboler på fruktbarhet og det overnaturlige. Mellom disse to riker svever fugler (diktforfatteren) som kobler dem sammen. Sett i lys av dette, minner Jovanovics poetiske kosmos om den litterære metoden til Josip Siba Milicic, grunnleggeren av kosmismen i serbisk litteratur.
