Sett i en turbulent tid rett etter andre verdenskrig, utforsker romanen "Hajka" den gripende kampen mellom godt og ondt, kjærlighet og hat. Historien følger Vukoje Kurjakovic, en skogvokter som vender tilbake fra Goli Otok, hvor han har vært urettferdig fengslet. Gjennom hans reise dykker romanen ned i grensene for både kroppens og sjelens utholdenhet — dens styrke, motstandskraft og evne til tilgivelse. Med et kritisk blikk på det endimensjonale etterkrigssamfunnet, der ideologier ofte overstyrte menneskelighet og moral, vever forfatteren en dyktig narrativ som sammenfletter refleksjoner over fortiden med kristen tilgivelse. Leserens hjerte tas med på en følelsesmessig berg-og-dalbane, hvor hovedpersonens katariske kamp for rettferdighet og sannhet lyser opp de mørke sidene av menneskets natur. "Hajka" er en roman som leses i ett drag, og etterlater leseren med en urovekkende, realistisk følelse av smerte knyttet til fortiden. Gjennom fortellingen om uskyldige ofre og brutale bøddeler setter forfatteren fokus på den tidløse dilemmat rundt den moralske kampen innen mennesket selv, og fremhever betydningen av menneskelighet i en krevende verden.
