I 'Glory' utforsker Vladimir Nabokov sin egen kreative verden, et verk som han selv beskrev som sitt lykkeligste. Boken veksler mellom tilsynelatende ubetydelige hendelser som skaper en illusjon av fremdrift, hvor dagdrømmer direkte blir til velsignelser. Leseren tas med på en reise gjennom Martin, hovedpersonen, og hans relasjoner, hvor motsetninger og sammenhenger skaper en dypere forståelse av menneskelige erfaringer. Utover romanens rammer får vi et glimt av Martins mor, som sørger, og hennes følelser strekker seg inn i en abstrakt fremtid der leseren må fylle ut hullene med egen fantasi. De siste kapitelene bygger opp til en intens konklusjon med en virvelvind av strukturforandringer og karaktermasquerader, som til slutt munner ut i en tilsynelatende banal avslutning – et symbol på livets enkelhet, illustrert ved en fugl som hviler på en wicket på en grå, våt dag.
