En balansert biografi om Golda Meir, en kvinne som både var beundret og motarbeidet. Forfatter Deborah E. Lipstadt, som har fått anerkjennelse for sitt arbeid, gir oss et omfattende og tankevekkende portrett av en leder hvis innflytelse fortsatt merkes i Midtøsten. Golda Meir (1898–1978) var den første og eneste kvinnen som hadde stillingen som statsminister i Israel. Hun ble født i Kiev, inn i en barndom preget av fattigdom, sult og antisemittisme. Som femåring forlot faren familiens hjem for å søke arbeid i Amerika, og året etter flyttet familien til Milwaukee, Wisconsin. I tenårene ble hun dedikert til Arbeider-Zionismen, holdt taler på gatehjørner, og hjemmet hennes ble et samlingspunkt for zionistiske utsendinger. Hennes hengivenhet til Arbeider-Zionismen var så sterk at kjæresten, Morris Meyerson (som senere ble hennes ektemann), ofte måtte konkurrere med hennes engasjement for saken. I 1921 forlot Golda Amerika for Palestina sammen med Morris og søsteren Sheyna, men møtte raskt realitetene av det å leve i Palestina.
