Max von Scheubner-Richter var den tyske visekonsulen i Erzerum i det osmanske Tyrkia under folkemordet på armenerne i 1915. Som representant for en stor makt alliert med de osmanske tyrkerne, var han en skarp observatør av hendelsene rundt seg og hadde direkte kontakt med osmanske sivile og militære myndigheter. Historiske dokumenter, ikke minst hans egne konsulære utsendelser, viser at Scheubner-Richter ikke var indifferent til ødeleggelsen av de osmanske armenerne. Han tok aktive skritt for å redde mennesker så langt som mulig og delte sine bekymringer med det tyske utenriksdepartementet. Scheubner-Richters nære kjennskap til armenernes skjebne og hans senere rolle som medstifter av Det nasjonalsosialistiske partiet (nazistpartiet) i Tyskland har uunngåelig bidratt til påstander om at nazistene var velinformerte om erfaringene fra det armenske folkemordet, som innebærer organisert massemord som statlig politikk. Dette verket ble opprinnelig skrevet under en tysk tittel i 1938 av Paul Leverkuehn, en personlig venn og kollega av Scheubner-Richter.
