Denne studien utgjør det første forsøket på å utvide den metodologiske og praktiske rammen for tekstforskning på det greske nye testamentet fra et ortodokst perspektiv. Fokus ligger på Antoniades-utgaven fra 1904, som ofte omtales som Patriarkatutgaven. Undersøkelsen av opprettelsen og mottakelsen av denne utgaven viser at dens tekstprinsipper ofte er misrepresentert. Spesielt fremgår det at den har en nærmere tilknytning til Textus Receptus enn til leksjonære håndskrifter. Dette bekreftes gjennom en analyse av leksjonære håndskrifter ved hjelp av metodologien Text und Textwert, samt en detaljert sammenligning av Antoniades-utgaven med den nylige Editio Critica Maior av de katolske epistlene. Studien tilbyr også en tekstkommentar på viktige vers for å formulere retningslinjer for hvordan man kan forberede en utgave av det greske nye testamentet som vil imøtekomme behovene til ortodokse brukere i ulike sammenhenger. Denne studien gir et solid grunnlag for videre utvikling av nye testamentet.
