"Bumazhnye letchiki", eller "Papirflygere" på norsk, tar leseren med på en fascinerende reise gjennom minner, amnesi og kjærlighet. Handlingen sentreres rundt en hovedperson som våkner opp i et hotellrom, langt fra hjemmet sitt, med en haug av postkort som puster liv i hans fortid. Gjennom disse kortene, får han tilbake fragmenter av sitt liv: steder han har vært, folk han har elsket, og de øyeblikkene som har formet ham. Romanen av den norske forfatteren Turbjørn Oppedal utforsker temaene om imaginære reiser og det moderne livets isolasjon, alt satt i en verden preget av Lonely Planet-reiseguider. Boken er en samling av korte, poetiske notater fra søvnløse netter, preget av japansk papirhåndverk som kirigami, sjarmerende låser, og minner om jazz og mysterier. Den fanger de sjeldne øyeblikkene når to mennesker kan forstå hverandre uten ord. Illustrasjonene av Svein Stjørksen forsterker fortellingen, da de kombinerer analog collage-teknikker med postkort som speiler den emosjonelle reise. "Bumazhnye letchiki" er mer enn bare en bok; det er en hyllest til postkortens ukjente kunst, som er en skatt for både kjærlige samlere og de som søker etter det merkelige og fantastiske i hverdagen.
