I boken "Nothing Personal" bruker Teryoshin innovative fotografiske teknikker for å utforske kompleksiteten bak næringsliv og krigshandel. Gjennom nøye komposisjon av bilder skjuler han ansiktene til forretningsfolk, med en bevisst intensjon om å unngå å klandre enkeltpersoner. De anonymiserte våpenhandlerne fungerer som et symbol på en virksomhet som opererer i skyggenes verden, langt fra medienes søkelys. Teryoshins fotografier er lekne og preget av dristige grafiske vinkler og visuell humor, hvor uventede elementer som drinker plassert ved siden av maskingeværer og geopolitikk-bæreposer skaper en bisarr kontrast til de dystre varene som tilbys. Den uformelle stilen i hans observasjoner, sammen med den lyse og uskyldige fargepaletten som gjennomstrømmer bildene, gir en uventet, men uhyggelig, kontrast til innholdet. Bruken av blits belyser utvalgte detaljer i bildene, og minner om krimfotografier. Teryoshin begynte sin fotografiske reise med å forevige mangfoldige messer som omhandlet alt fra landbruk og kjæledyr til begravelser. Det var under et jaktmesse—Hunt and dog—i 2016 at han oppdaget hvordan jaktgevær tiltrakk seg en overraskende blanding av mennesker, noe som gav ham nye perspektiver på jakt og våpenkultur.
