Boken "The Sophiology Man. The Work of Vladimir Solov'ëv" fungerer som en innføring i både personligheten og tankene til Vladimir Sergeevich Solov'ëv, grunnleggeren av russisk sophiologi, som handler om filosofien og teologien knyttet til 'visdom'. Solov'ëv regnes som den mest betydningsfulle filosofen som Russland har produsert, og interessen for hans verk har eksplodert siden slutten av Sovjet-periodens begrensninger på slutten av 1980-tallet. I de siste tiårene har det også vært en uventet økning i 'filo-sophiologi' i Vest-Europa, hvor hans filosofiske innsikter viser seg å være svært relevante. Solov'ëvs tenkning kan deles inn i tre faser; en tidlig 'teosofisk' periode hvor han fokuserte på en helhetlig forståelse av sannheten, deretter en 'teokratisk' fase hvor hans tenkning dreide seg om hvordan man kan oppnå felles beste for kristendommen og det globale samfunn, og til slutt en sen 'teurgisk' fase som var preget av temaer som natur, kunst og kjærlighet. I alle faser bevarte han likevel viktigheten av det gode og det sanne i sitt arbeid.
