«Do Not Say We Have Nothing» av Madeleine Thien er en dyptgripende roman som utforsker det komplekse forholdet mellom politikk, musikk og identitet i Kina. Handlingen finner sted i Canada i 1991, hvor den ti år gamle jenta Marie og hennes mor tar inn en ung kvinne ved navn Ai-Ming, som har flyktet fra Kina i kjølvannet av Tiananmen-plassen-protestene. Gjennom Ai-Mings øyne blir vi kjent med hennes familiehistorie som strekker seg fra de travle tehusene under Maos maktovertakelse til begivenhetene som ledet opp til demonstrasjonene i Beijing i 1989. Romanen fokuserer på tre musikere: den stille og begavede komponisten Sparrow, fiolintalentet Zhuli, og den gåtefulle pianisten Kai, som alle kjemper for å forbli tro mot hverandre og musikken de elsker under den ubarmhjertige Kulturrevolusjonen. Deres skjebner er sammenvevd og påvirker både Ai-Ming og Marie på måter som har dype og varige konsekvenser. Med en nydelig balanse mellom intimitet, humor og moralsk dybde, bringer Thien på mesterlig vis til liv historien om et av 1900-tallets mest betydningsfulle politiske regimer og dens traumatiske arv. Dette er en gripende skildring av revolusjonens persuasive kraft, dens innvirkning på personlig og nasjonal identitet, og en uforglemmelig meditasjon over Kina i dag.
