Khirbet Khizeh, en novelleskildring fra 1949 av S. Yizhar, tar for seg den voldelige utvisningen av palestinske landsbyboere av den israelske hæren, og regnes som et moderne hebraisk mesterverk. Boken ble publisert kort tid etter avslutningen av den arabisk-israelske krigen i 1948 og skapte straks debatt i Israel. Den fanget interessen til tusenvis av jøder som ønsket å lese den, og kritikere engasjerte seg i het diskusjon om dens innhold og implikasjoner. En palestinsk journalist i Nablus så boken som et tegn på at den israelske hæren hadde en samvittighet, og at det var mulig å oppnå fred. I årene som har fulgt, har Khirbet Khizeh fortsatt å utfordre og provosere, hvor de ulike debattene rundt den i seg selv gjør den verdt å lese. Novellen strekker seg langt utover å være et viktig historisk dokument; den er også et bemerkelsesverdig kunstverk. Yizhars gripende, lyriske stil og levende beskrivelse av landskapet er på mange måter like sjokkerende som hans brutalt ærlige blikk på en av Israels mest komplekse realiteter.
