I "No Art" samles for første gang Ben Lerners tre anerkjente diktsamlinger, sammen med en håndfull nyere dikt, for å legge frem en tiårs lang utforskning av forholdet mellom form og mening, samt mellom privat opplevelse og offentlig uttrykk. Boken utgjør et spennende argument både mot Amerika og mot poesien selv, der nettbasert sjargong konfronteres med akademisk språk, filosofisk tenkning kolliderer med reklame, og språkbruk knyttet til medisin og militæret flettes sammen med ekko fra Whitman og Keats. I denne samlingen blir klisjeer brutt åpent og gjort nye og merkelig. Formelle eksperimenter avdekker nye muligheter for tanke og følelser. "No Art" bekrefter Ben Lerner som en av de mest dyptgående og ambisiøse poetene i vår tid.
